Iran kjøper 12 Munch-malerier

Terror-profet-ambassade-Munch-Magazin-krisen tok en uventet vending der, altså.LONDON (Vagbladet) Fred Olsen håpet å selge til utlandet. Det utlandet som viste seg villig til å betale mest for bildene hans, var overraskende nok Iran (som ikke må forveksles med et annet utland, Irak: den ortografiske og fonetiske likheten dekker over en rekke subtile forskjeller).

Bra med blest En talsmann for Sotheby’s formidler uforfalsket ekstase over både de rekordhøye prisene og det nesten like rekordhøye antall rom man måtte ta ibruk under auksjonen. – Et fantastisk resultat! Ikke siden vi solgte et elefantmøkkbasert byggesett av St. Paul’s Cathedral i naturtro størrelse, har vi måttet ta ibruk så mange rom! Det blir nesten for meget! Også Fred Olsen selv er godt fornøyd med auksjonen. At bildene ikke havnet på norske hender, blir bare som en uventet bonus å regne. – Jo mer blest vi kan lage rundt Munch, jo bedre er det. Når Munch endog appellerer til islamistiske fundamentalister, ja da sier det sitt om hvilken universell kunstner han er. Og blest skal det bli Et samlet internasjonalt kunstkorrespondansepressekorps forsøkte forgjeves i flere timer etter auksjonen å få en offisiell kommentar til denne forbløffende investeringen fra iranske myndigheter. Først seks timer etter det siste hammerslaget, innkaller iransk UD til pressekonferanse. – Ærede korrespondenter! Nå som flyet fra Heathrow endelig har landet, er tiden moden. Som dere sikkert forstår, har vi innkalt denne pressekonferansen for å meddele vår hensikt med kjøpet av Fred Olsens famøse Munch-malerier. For å gjøre en kort historie kortere enn to kortvokste, benløse, nylig halshugde jøder: Vår intensjon er som følger: For å utfordre Vestens fundamentalistiske syn på ytringsfriheten, vil to av våre fremste performance-kunstnere i morgen tidlig brenne alle disse tolv utslagene av vestlig dekadense, mens de med stor innlevelse fremfører en medley over de tolv siste vinnerne av Melodi Grand-Prix. Veloverveide kommentarer – og her tar vi i mot både ros og konstruktiv kritikk – kan rettes til vår multilinguale hjemmeside. Takk for oppmerksomheten! Og reaksjonen Her hjemme ble denne uttalelsen møtt med blandede reakjsoner. Blant ymse folk på gata verserte ord som vandalisme, respektløst, hærverk, uhørt provokasjon og lignende. Men denne folkelige naiviteten druknet raskt i en tilnærmet unison oppfatning blant våre kulturelle eliter, en oppfatning som nok best lar seg sammenfatte i et sitat fra tidligere nevnte Sørbøe: – Nei, men dette er da intet mindre enn fantastisk! Snakk om å utfordre den etablerte kunstsmak! Her får virkelig det norske kulturelle hegemoniet satt sin hardt tilkjempede likegyldighet på prøve! For å opprettholde sin uanstrengt bornerte mine og ikke vise det minste tegn til opprørthet, må de sannelig holde tunga rett i munnen! Kudos til Iran! Dette stuntet vil utvilsomt gå over i kunsthistorien som en udiskutabel milepæl!

Flattr this!