Værmelding med langtidsvarsel

Foto: I et arkivopptak leser Jostein Gaarders gudfar fra I vår nye, ukentlige spalte Værmelding med langtidsvarsel, vil den internasjonalt anerkjente værprofeten Jostein Gaarder, på herlig gammeltestamentlig vis, gi deg sine betraktninger angående den nordlige halvkules meteorologiske utsikter de nærmeste fem tusen år.

Av: Jostein Gaarder
Sommeren er historie. Vi anerkjenner ikke lenger sommeren. Det er ingen vei tilbake. Sommeren i sin nåværende form er historie. Det er på tide å øve inn en ny lekse: Vi anerkjenner ikke lenger sommeren. Vi kunne ikke anerkjenne vinteren da det lakket mot vår, og vi anerkjente ikke våren da sommeren stod for tur. Så var det mange som ikke anerkjente vårens poesi, eller høstens fargespill. Nå må vi venne oss til tanken: Sommeren i sin nåværende form er historie. Vi tror ikke lenger på forestillingen om Guds utvalgte sesong. Vi ler av denne årstidens griller og gråter over dens drukningsulykker og fylleskandaler. Å opptre som Guds utvalgte sesong er ikke bare dumt og arrogant, men en forbrytelse mot menneskeheten. Vi kaller det meteorologisme. Grenser for toleranse
Det er grenser for vår tålmodighet, og det er grenser for vår toleranse. Vi tror ikke på guddommelige løfter som begrunnelse for sommer, sol og søndag. Vi har lagt våren bak oss. Vi ler beklemt av dem som fortsatt tror at floraens, faunaens og galaksenes meteorolog har valgt seg ut en bestemt årstid som sin favoritt og gitt den morsomme strandleker, agurknyheter og krangling i baksetet. Vi kaller vårmordere for vårmordere og aksepterer aldri at slike har noe guddommelig eller historisk mandat som kan unnskylde deres skjenselsgjerninger. Vi sier bare: Skam over all sommer, skam over all sol, skam over samtlige søndager enten de hører hjemme i juni, juli eller august! Skruppelløs krigskunst
Vi erkjenner og tar inn over oss de fysiske lovers dype ansvar for sommerens skjebne, for den skjendige mobbingen, de kortere dagene, det kalde regnet. Det var historisk og moralsk nødvendig at sommeren fikk sine egne måneder. Men sommeren har med sitt skruppelløse badeliv og sine motbydelige iskremer massakrert sin egen legitimitet. Den har systematisk forbrutt seg mot den allminnelige vinterdepresjon, internasjonale varmeflaskeprodusenter og et utall snømenn med og uten gulrotneser, og kan ikke lenger forvente beskyttelse fra samme hold. Den har teppebombet verdens anerkjennelse. Men frykt ikke! Trengselstidene er snart over. Sommeren har krysset sitt Rubicon! Vi er ved vannskillet nå. Det er ingen vei tilbake. Sommeren har voldtatt verdens anerkjennelse og får ikke fred før den legger ned sine våpen. Uten forsvar, uten hud
Måtte ånd og ord blåse sommerens solkremfascister overende. Sommeren eksisterer ikke. Den er uten forsvar nå, uten hud. Måtte verden derfor se i nåde til solstrålene. For det er ikke de individuelle solstråler vår profeti er rettet mot. Vi vil alle solstråler vel, alt vel, men vi forbeholder oss retten til ikke å slikke iskrem så lenge den smaker vondt og er giftig. Det var tross alt overkommelig å leve i noen måneder uten den emmene sommerpistasjen og de ekle, motbydelige, syntetiske jordbærsmakene. Med andre ord: Det går mot høst, og det var jaggu meg på tide!
Vennlig hilsen Jostein Gaarder.
Relaterte saker: Gaarder-debatten fra a til å (Aftenposten, 08.08.06)

Flattr this!

Emneord: , ,